Anita Krohn Traaseth

Blant stjerner og svin

Foredrag av Stig Mass Andersen Skriv en kommentar

Anita Krohn TraasethDe som har fulgt prosjektet en stund vet at jeg har en definisjon på hva en superstjerne er; En som er der, og gjør dagene dine bedre. Man kan si mye om sosiale medier, men det som er flott er at man kan la seg inspirere av folk man aldri har møtt. Dermed kan folk være stjerner for andre uten at man har møttes. Slik har Anita Krohn Traaseth vært for meg.

Da jeg gikk veien fra sykesengen på Lovisenberg og tilbake til å være en bidragsyter på jobb som kundekonsulent i SEB Kort var det en faktor som var avgjørende. At jeg hadde en sterk og dyktig leder som turte å være åpen.
Jeg så viktigheten av dette, og det gjorde at jeg savnet ledere som turte å være åpne gjennom sosiale medier. Med Anita fant jeg dette. Det at en leder av hennes kaliber tør å være så åpen og sårbar rundt sine egne erfaringer mener jeg er med å endre noe i vårt samfunn. Det inspirerer hvertfall meg. For jeg brenner også for åpenhet.

Litt senere fanget jeg opp et utsagn; «Om du får dritt, tenk at det er gjødsel». Det var en deltager på et foredrag som Anita holdt som refererte til det på Twitter. Dette utsagnet hadde jeg skikkelig sansen for. Samme kveld skrev jeg et refreng, spilte det inn på en instagram-video og sendte det til Anita. Jeg ble veldig glad når jeg skjønte at hun likte låta. Etter en stund spurt hun om jeg ville være med på en boklansering. Det synes jeg hørtes så spennende ut at jeg takket ja faktisk før låten var helt ferdig.

Men så kom denne uken hvor boklanseringen skulle skje. Da merket jeg at dette betydde mye. I form av nerver. Først møtte jeg Anita i HPs lokaler på Fornebu. Da var hun like hyggelig som jeg trodde på forhånd. Praten gikk lett, og vi har også noen fellesnevnere i vår bakgrunn som gjorde at vi hadde mye å snakke om.

Likevel kjente jeg nervene før lørdagens boklansering. Men jeg brukte mye visualisering før (ser for meg at publikum har det bra mens jeg øver på låta). Det gjorde at jeg var ganske sikker på at det skulle gå bra. Samtidig var arrangementet så flott å følge at det faktisk var følelsesmessig sterkt å være tilhører før jeg skulle opp. Men det passet bra at Pellegrino Riccardi holdt et fint og humoristisk innlegg rett før. Å få trimmet lattermusklene er beste medisin mot nerver.

Når Anita da spurte fra scenen om jeg var nervøs svarte jeg spontant som sant var at; Ja, men vi får satse på at det er godt nok for de svina. Latteren fra publikum feide bort siste rest av nerver, og låta satt bra. Jeg hadde som nevnt visualisert at publikum ville like låta. Men jeg var aldri i nærheten av å visualisere den stående applausen som det faktisk endte med.

Det var flott å få være en del av et arrangement med så mange gode bidragsytere. Å få en slik sjanse fra ei jeg respekterer gir meg selvtillit i mitt videre arbeid. Det var også hyggelig å møte på folk man kun har hatt kontakt med via Twitter før.

Og helt til slutt vil jeg anbefale alle som ikke har gjort det å lese; «Godt nok for de svina» som boka heter. I denne tar hun for seg mot, troverdighet og sårbarhet på en måte alle kan lære noe av.