bilde av bipolar superstar stig mass andersen

Det er verre å passere seg selv enn et fjell

Reise av Stig Mass Andersen Skriv en kommentar

bilde av bipolar superstar stig mass andersenJeg har nettopp vært ute på mitt livs reise. Den foregikk fra Ecuador til Peru, Bolivia, Chile og Argentina. Den ble på mange måter utfordrende. I Norge er jeg vant til å styre meg selv i min egen leilighet. Når jeg da skulle bo og reise med opp til 18 personer fra hele verden ble jeg revet ut av mine rutiner. I tillegg ble jeg syk. Ikke noe alvorlig, men nok til at jeg følte at jeg hang noe etter de andre i gruppen. Siden jeg nesten aldri er syk vanligvis så var det uvant. Det var faktisk så utfordrende at jeg etter 10-11 dager tenkte på å kutte ut.

Men jeg visste at jeg bare hadde å jobbe med min mentale innstilling. Og det endte opp med å bli en fantastisk tur. Vi så helt utrolige steder som Colca Canyon(verdens dypeste dal og hjemsted til kondorer), Saltslettene i Argentina, Lake Titicaca med flytende øyer av strå, og flotte byer som La Paz og Buenos Aires. Denne turen var på en måte en gave til meg selv. En gave fordi jeg faktisk bare noen år etter at jeg slet psykisk nå var klar for å gjennomføre en slik tur. Og fordi jeg har planer om å jobbe hardt for å videreutvikle dette prosjektet fremover. Jeg ville gjøre noe annet før det.

Det store høydepunktet for meg var Macchu Picchu og Inca trail i Peru. Storslåtte fjell, og man kunne se historie overalt fra et toneangivende folk; Inkaene. Samtidig var det en årsak til at jeg visste at jeg hadde å jobbe med min innstilling. Jeg husket hvordan det var da jeg var psykisk syk. Den gang for eksempel leiligheten min som vanligvis var trygg opplevdes fremmed og farlig. Leiligheten var den samme, men den så annerledes ut for meg. Det var vel til syvende og sist å jobbe med min mentale innstilling jeg gjorde da også. Men det tok så mye lengre tid å oppnå endring.

Macchu Picchu kostet både fysisk og mentalt. Og jeg fikk noen ganger nesten gåsehud mens jeg gikk der med tanken på at jeg var i stand til å gjøre det. Samtidig begynte en setning å gå i hodet. «Det er verre å passere seg selv enn et fjell». Når du velger å skulle gå over fjell er du klar over de fleste av utfordringene du skal møte. I tillegg er dette også en utfordring hvor andre ser din anstrengelse. Jeg har fått mange tilbakemeldinger på at jeg var tøff som gjorde en slik tur. Og bildene derfra er imponerende. Dette gjorde det lettere for meg. Som for de fleste andre er det lettere å gjennomføre noe når det du gjør blir sett.

Det er noe av årsaken til at kampen mot psykiske problemer er veldig mye tøffere enn den fjellturen jeg gjennomførte. For det er helt umulig å fysisk se hva et menneske tenker. Og det er tankene som gjør at man agerer som man gjør. Det folk rundt ser utenfor er stort sett symptomer på at noe er galt. Og uansett hvor mye man forsøker å forstå så er det nesten umulig uten at personen som sliter formidler hva som er galt. Og når det står på er det nettopp kommunikasjonsevnen som ofte blir rammet.

Så det er hvertfall liten tvil i mitt tilfelle. Det er verre å passere seg selv enn et fjell.