Fjerndiagnostisert av samarbeidspartnere

Bipolar av Stig Mass Andersen Skriv en kommentar

21118a_85ee43915a784746baf9f908778e2d31.jpg_srb_p_630_421_75_22_0.50_1.20_0.00_jpg_srbDen gang jeg startet prosjektet med navnet «Bipolar Superstar» visste jeg at det lå en jobb fremfor meg. For det første er det ganske cocky å utnevne seg selv til superstjerne. I et land hvor jante kanskje ikke står like sterkt, men absolutt er en del av kulturen visste jeg at det kunne bli reaksjoner. Og jeg fikk setninger som «Så du går rundt og tror du er en superstjerne altså?». Jeg fikk ikke mange store reaksjoner. Men jeg merket at mange slet noe med å forstå hvor jeg ville hen med dette prosjektet.

Samtidig har jeg en meget god egenskap. Det er at jeg tør å drømme stort. Og jeg er overbevist om at det er nært knyttet til det bipolare i meg. I maniske perioder har jeg gått til VG fordi jeg mente de burde hjelpe meg med platekontrakt. Jeg har dratt til Telenor Arena overbevist om at jeg skulle spille der. Sagt opp min jobb med et rim fordi jeg trodde at jeg nå ville lykkes enkelt med musikken. Og gjort mye annet moro. Men det at jeg nå kan kalle det moro er en seier. Jeg skammet meg lenge over det jeg hadde gjort. Jeg valgte å bare se bort fra og forsøke å glemme mine handlinger. Men ved å gjøre det kunne jeg ikke lære av det jeg hadde gjort. Det var først når jeg tok opp igjen disse handlingene og turte å se på dem at jeg virkelig lærte. For jeg forsto at om jeg dro dette ned til noe litt mer kontrollert så kunne jeg benytte meg av det som en nyttig evne i min hverdag. Nå er de bare en del av det som gjør min historie spennende.

Men det første ordet i prosjektnavnet har også gjort at det har tatt tid å bygge meg opp. Mange forbinder bipolaritet med ville ideer, men ikke nødvendigvis med gjennomføringsevne. Derfor visste jeg at jeg måtte bruke tid på å få en CV som ville gjøre at folk stolte mitt prosjekt og meg. Og jeg kan si at jeg nå merker at det er lettere å få folk til å tro på mine ideer. Siden oppstarten i slutten av 2012 har jeg holdt 10-15 foredrag, spilt flere konserter; blant annet på Slottsfjell og i Sofienbergparken, i tillegg til å ha en sterk stemme med det jeg skriver gjennom prosjektet og hos Erfaringskompetanse.no. Å ha det å vise til gir meg tyngde når jeg kommer med nye ideer.

Samtidig må jeg fortsatt regne med at folk som ikke kjenner prosjektet trenger tid til å fordøye hva det går ut på. Jeg har opplevd å bli fjerndiagnostisert via telefon når jeg ringer folk jeg ønsker å samarbeide med. Jeg tar det egentlig bare som en utfordring. At min pakke som jeg leverer både i virkeligheten og på nett skal være såpass stødig at det innbyr til tillit. Man hører ofte at ting må være spennende nok og interessant. Men jeg tror mange som starter opp prosjekter innenfor forskjellige områder glemmer at en basis må ligge i bunn. Det er at du har en historie som viser at du er til å stole på. Spesielt når det er ganske store ideer du foreslår for din nye samarbeidspartner. Så kommer alt det andre etterhvert.