bipolar

Et liv for annerledeshet

Bipolar av Stig Mass Andersen Skriv en kommentar

Foto: I går hadde jeg planer om å ta en rolig kveld hjemme. Men da Lemmy sin minnestund nærmet seg tok jeg på meg denne jakka, dro til Aye Aye her i Oslo, og var blant folk som satte pris på ham.

Jeg har ikke hørt mye på Motörhead før i fjor egentlig. Men jeg har alltid likt Lemmys «fuck you»-holdning. Og som følge av at jeg tidlig i fjor bestilte billetter til et show de skulle ha nå i januar i London hørte jeg mye på dem. Også musikalsk har de en «rett i trynet»-stil. De har aldri endret noe for noen. Som Lemmy sier i dokumentaren «Live fast, die old» så har plateselskap etter plateselskap stukket av. Fordi de ikke har godtatt betingelsene som Lemmy har krevd. Og da er det «My way or the highway» de får fra ham.

Også trommisen deres Mickey Dee sier at Lemmy og han ikke alltid var enige. «Ting er ikke lenger som i 1975, men han har vanskeligheter med å endre noe.» Så legger han til: «Men i lengden er det bra.» Og det er det. Det er derfor han har blitt så elsket. Fordi det finnes få mennesker igjen som ham. Jeg sier ikke nødvendigvis at det å drikke en flaske bourbon hver dag, ligge med nærmere 2000 kvinner, og aldri ta imot råd fra noen, er et eksempel til etterfølgelse. Men for min del representerer han noe deilig kompromissløst, i en verden hvor man på mange felter logrer mer etter tall og penger, enn magefølelse og ståltro på det man gjør.

Motörhead

Foto: Det ble aldri noen konsert med Lemmy for min del. Men jeg skal ta litt av hans rocknroll-holdning med videre.

Hadde Motörhead stadig endret seg etter trender, plateselskaper som skal tjene raske penger, og tall fra Facebook, Spotify, Pandora og Google hadde de aldri vært der de er i dag. Og et Lemmy-sitat som jeg elsker er «Never let logic interfer with your determination.» Hvis man alltid skal endre seg etter det siste store vil man aldri klare å bygge opp en kjerne i det man driver med. Og noen ganger betyr det å ta valg som ikke nødvendigvis er logiske der og da.

Jeg har allerede vært inne på det. Men Lemmy levde heller ikke akkurat et liv som kan kalles å være innenfor normen. Han er et strålende eksempel på at folk som er annerledes har masse å bidra med. Det var for eksempel sterkt å se Lemmy sin sønn i gårsdagens seremoni stå og si at Lemmy var aldri der for ham som en vanlig far. Men at han har vært der som et forbilde og et ikon.

Samtidig er det viktig å huske at det er mange som er annerledes. Det kan være mange årsaker til det. Men det er viktig at de får forståelse for å være utenfor normen. Dessverre virker det noen ganger som man må ha produsert mye for å få aksept for å skille seg ut. Men mitt ønske er at også de som ender utenfor normen, og ikke ender som rockestjerner, også skal få større aksept for annerledesheten sin.