Før jeg staker ut kursen

Bipolar av Stig Mass Andersen Skriv en kommentar

Dette har vært et utrolig år for meg karrieremessig, og jeg har lært mye. Begynnelsen av året gikk med til å skrive ferdig boka mi. Jeg som alltid har vært glad i språket vårt synes det var helt fantastisk å få jobbe med karer som er blant de ypperste i bokbransjen på det de driver med. Tusen takk til Tiger, Roger og Marius for alt dere har bidratt med av kunnskap der.

Samtidig var det også en hard prosess. Jeg er av den oppfatning av at godt kreativt arbeid skal gjøre vondt. I arbeidet med boka har jeg bevisst pushet meg mot de sinnstemningene jeg skriver om, og det å gå inn i stemninger jeg før har vært redd for har både vært terapeutisk, men også tøft. Jeg har presset grensene mine hele veien for å komme dit.

IMG_0264

Foto: Plutselig sto jeg der med kontrakten på at boka skulle ut. Selv ikke da gikk det skikkelig opp for meg.

Så kom vi til utgivelsen av selve boka 31.august. Det opplevdes som en drøm. Da mener jeg det ikke som klisjé. Men jeg hadde så lenge tenkt på hvordan den kvelden skulle bli at det virkelig kjentes drømmeaktig da det skjedde. Praten med Anita Krohn Traaseth, og med Helge Midttun og Victor Franzén gikk så fint. Publikum tok humoren og alvoret så varmt imot.  Helgen etter kom Debutantfestivalen. Da fikk jeg muligheten til å se en liten del av boka spilt ut av de flotte skuespillerne Geir Kvarme og Frank Kjosås. De gikk til verket med humor, men tok også materialet på alvor. I tillegg fikk jeg være med på et Revolver-intervju.

10914819_537020753124002_6030695845923555599_o

Foto: Anita Krohn Traaseth har lenge vært en stor inspirasjon for meg. Det var fantastisk å kunne holde en varm og god samtale om åpenhet med henne på boklanseringen.

Men under den festivalen fikk jeg beskjed fra alle om at jeg måtte klare meg selv, og at jeg ikke måtte regne med å selge mye. Dermed gikk jeg faktisk inn i en liten angstlignende periode. Hadde jeg jobbet med denne historien i flere år uten at noen kommer til å lese den? Ville den ikke nå ut i det hele tatt? Det var spørsmål som jeg stilte meg selv. Men jeg bestemte meg for å hente rocknroll-attityden jeg hadde fra musikken. Det var en liten overraskelse hvor mye man måtte stå på selv for å få ut boka til publikum. Så jeg valgte å ta det som en utfordring.

Deretter var det signering av bok på hjemmebane i Fredrikstad. Både kjente og ukjente møtte opp for å få seg et eksemplar. Det var veldig fint for meg å se hvor stort mange av kjente og kjære synes det var at jeg hadde signering som forfatter i en bokhandel hjemme. Det er mange ganger på andres reaksjoner at jeg har forstått betydningen av det som skjer.

Det neste var at jeg fikk muligheten til å bli med på «God Morgen Norge.» Jeg var meget nervøs i forkant, men det gjorde godt å ha med en kamerat på green room, og ikke minst Adrian Lorentsson fra Mental Helse Ungdom, med på intervjuet. Det er en kar jeg har stor respekt for og det var flott å høre ham omtale viktigheten av prosjektet mitt. I etterkant ble det lagt ut en artikkel som eksploderte på nett. Det ble så voldsomt at jeg ikke klarte å forholde meg til det med det samme. Men noe som jeg ser på med stor glede nå. God Morgen Norge – artikkel og intervju

Deretter kom oktober som er måneden hvor Verdensdagen for psykisk helse markeres. For oss som brenner for feltet er 10.oktober nesten som 17.mai. Men det feires med arrangementer hele måneden. For meg startet det 6.oktober med foredraget mitt «Vær litt mann» på Tårnåsen aktivitetssenter. De som arrangerte det hadde tatt på seg Verdensdag-t-skjorter og var tydelig glade og forventningsfulle. Både de og jeg jublet inni oss da det kom så mange at de måtte bære inn 20 ekstra stoler. Og jeg merket fra første plansje at både det jeg snakket om og låtene jeg spilte traff publikum.

Dagen etter var jeg med på innspillingen av programmet «Selskapet» på NRK2. Jeg var meget spent siden det var andre gang på TV, og første gang på et lengre program. Men Nina Stensrud Martin tok oss gjester i mot på en måte som gjorde at vi slappet av med det samme. Hun snakket om at hun ikke hadde klippet håret på mange år som et eksperiment, og hvor høye hæler hun måtte ha for å komme riktig inn i bildet på kameraet. Temaet var psykisk helse og kultur, og det var så flott å få muligheten til å snakke om det jeg brenner for, med andre som også har viktig innsikt på feltet. Merete Lindstrøm, Trude Fixdal og Ida Storm bidro veldig bra på hver sin måte, og resultatet ble noe jeg er skikkelig stolt over Her kan du se programmet «Selskapet»

Mot slutten av året fortsatte det å skje mye. Jeg har fått gleden av å bli bedre kjent med Ida Storm. Det har vært fint å møte ei som deler like åpent som jeg gjør. Det er vanskelig å forstå hvordan det er uten at man er så offentlig med det selv. Så gjennom henne fikk jeg muligheten til å møte flere politikere og andre ressurspersoner i Tvedestrand. Det var et todagersseminar med temaet «Psykisk helse med skolen som arena.» Dette seminaret gav meg selvtillit på at jeg også har noe å bidra med på slike samlinger, og både Ida og mine bidrag ble virkelig satt pris på.

Jeg fikk også holdt foredrag for NAV. Det var flott å få holde det foran folk som virkelig kan gjøre en forskjell når det kommer til å hjelpe mennesker tilbake i arbeid etter lengre sykefravær. Noe som er et felt jeg brenner for. Derfor kommer jeg til å jobbe for å få flere foredrag i år. Jeg hadde foredrag for SEB hvor jeg jobber, og det viste at det passer direkte i bedrifter.

I tillegg er jeg veldig glad for alle andre som har tatt kontakt for å gjøre intervjuer. Jeg tar det virkelig ikke for gitt når journalister viser interesse. Det bor en drøm i meg at jeg en gang skal bli profet i egen by. Da er det stas at Fredriksstad Blad, både i fjor og på nyåret, blant annet har vist interesse gjennom disse artikkelene: 80 000 leste, fersk singel og ikke minst bokanmeldelse i papirutgaven. I tillegg hadde Sykepleien.no og Framtida.no noen fine artikler i forbindelse med boka.

Jeg vil hilse stedene vi har fått spille eller gjøre bokting ellers. Brukenfestivalen på Rolvsøy, Kulturhuset, Café Mono og the Crossroad Club i Oslo, Litteraturhuset Fredrikstad og Eldorado Bokhandel, Tyristranda bygdekvinnelag, og 17.mai-feiring hos Tigerforlaget.

Avslutningsvis vil jeg takke alle som har fulgt på Facebook, Twitter og Instagram, alle som har møtt opp på arrangementene jeg og vi har deltatt på, og ikke minst alle som har kjøpt boka. Det at det nå finnes 1500 eksemplarer rundt omkring i Norge er helt fantastisk. En stor takk til dere som har gitt meg direkte tilbakemelding på at historien har betydd noe for dere. Det varmer for en ny forfatter.

Jeg vil oppsummere igjen med: Tusen takk. Til alle jeg har møtt på veien hit.