Internett er en flopp(og jeg en godhetstyrann)

Bipolar, Godhet av Stig Mass Andersen Skriv en kommentar

Vi har en integreringsminister som har gjort en dårlig jobb når det kommer til meg. Jeg har ikke hatt mulighet til å utfolde meg i samfunnet på den måten jeg vil på grunn av henne. Eller selvfølgelig har jeg hatt muligheten. Men på grunn av retorikken hun bruker har jeg ikke turt å stå opp for det jeg tror på. Har jeg vært redd for å bli latterliggjort? Definitivt. Ikke bare på grunn av henne, men alle de som velger å latterliggjøre godhet, medmenneskelighet og nestekjærlighet som noe dumt og naivt. Derfor har jeg ikke fokusert så mye på det som jeg ønsker. Det er det slutt på. 2016 er året hvor jeg gjerne kan være godhetstyrann, godhetspresident, godhetskonge eller et eller annet annet ord du kan putte sammen med godhet.

Det handler ofte om å starte med en selv. Jeg har de siste årene blitt mye mer åpen, og mye mer bevisst på å se etter det gode i menneskene jeg møter. Det har gjort til at jeg bekymrer meg mye mindre enn før, og det gjør faktisk at jeg møter mer varme. Når du viser at du har troen på at den neste du møter skal vise deg det beste så er det ofte det som skjer. Jeg tenker på utviklingen i landet vårt, og forstår at vi står ovenfor en vanskelig oppgave. Selv en godhetstyrann har evne til kritisk tenkning. Men jeg synes utviklingen hvor flere av mine medmennesker velger å dømme, både de som kommer hit og de som velger å hjelpe, er mest skremmende. Jeg ser også rett som det er at noen skriver på nett at vi er i krig og må ta til våpen. Da lurer jeg på om det mennesket lever i en vrangforestilling. Det er hvertfall helt klart at dette mennesket trenger noen å snakke med for å forstå at vi fortsatt er et fredlig land,ihvertfall innenfor våre grenser, og at det er oss i dette landet som bestemmer om vi skal fortsette å leve i fred med hverandre. Da mener jeg ikke bare politikere og styresmakter. Men hvert enkelt menneske i dette landet kan hver eneste dag velge om de møter folk med åpenhet og tiltro. Jeg velger ihvertfall å gjøre det. Så får jeg heller bli skuffet. Istedenfor å kaste bort mange dager av livet på kun bekymring over en krig som ikke er her.

Jeg så et sted at internett er en flopp. Også ble han som skrev det for mange år siden latterliggjort. Men han hadde jo helt rett. Internett er en flopp. Nettopp fordi det har åpnet opp for en ny og helt ekstrem form for latterliggjøring. I ytringsfrihetens navn. Noe endret seg radikalt rundt Charlie Hebdo. Men jeg nekter å tro at de som døde der mente at ytringsfrihet er å spy ut alt man kommer på uten noen form for filter. Tegningene deres hadde de jo brukt mye tid på, mens mye av dritten som slenges ut om asylsøkere eller andre temaer er ofte veldig lite gjennomtenkt. Men så har du i neste ledd de intellektuelle latterliggjørerne. Ta de som nå latterliggjør Snåsamannen, og resten av alternativbransjen. Ofte på Twitter. Jeg er selv meget kritisk til at alternativbransjen har vokst seg så stor. Men må den kritikken legges frem på en så nedlatende og kald måte?

Nå som jeg begynner å bli voksen så ser jeg mer på hvordan generasjonene under oss tenker. Hva slags forbilder er vi for de som kommer etter oss? Jeg tror ikke det er bare er det vi sier som er skadelig, men måten det gjøres på. Latterliggjøringen og spissingen handler ofte kun om å klikke. Få flest mulig klikk og likes og smileys og kommentarer og sånn går no dagane. Man hører om unge som blir mobbet fordi de ikke får nok likes på profilbildet sitt, og folk som filmer folk som er drita og legger det ut på nett. Hele livet blir styrt av likes. Og jeg forstår hvordan det blir sånn. Når store deler av den generasjonen som er i foreldrealder er like store klikkhorer som de unge så følger de bare forbildene sine. Jeg skal ikke si at jeg ikke er en av dem selv. Jeg måler dessverre alt for ofte hvor god en post eller et innlegg er på antall likes og delinger. Det kommer jeg kanskje til å fortsette å gjøre. Men jeg skal forsøke å ikke miste de verdiene jeg ønsker å stå for på veien. Godhet, nestekjærlighet og medmenneskelighet er ord som er vanskelige å få tak på. Men de skal farge meg i dette året. Godhetstyrannen har kommet for å bli.