Liker ikke de gråtende kvinnene og maskinmennene i TV-serien jeg er hekta på

Bipolar av Stig Mass Andersen Skriv en kommentar

Foto: everystockphoto.com

Hvis du aldri har sett på Suits anbefaler jeg deg å gjøre det. Jeg er fullstendig hekta. Det er intrige etter intrige, og dialogen er fantastisk. De slenger til hverandre og og får igjen, som boksere i en ring. Det er inspirerende å se et miljø hvor folk tørster etter å bli så gode som mulig på det de driver med. Det ligger kanskje langt unna hvordan jeg ville hatt det i det virkelige liv, men det er sånn TV-serier skal være.
Likevel er det noe jeg hater.

 

Jeg hater at alle damene i serien griner hele tiden. Men jeg hater ikke at de gjør det fordi de griner. Det jeg virkelig blir irritert på er at mannfolka aldri gjør det. Det stemmer ikke fullstendig. De har en advokat med, Louis Litt. Han er tydeligvis seriens klovn. Han griner ikke som kvinnene, for det kan selvfølgelig ikke en mann i en TV-serie gjøre. Men han har rett som det er tårer i øynene. Og gjør endel feil. Da får han beskjed om at grunnen til at han gjør så mange feil er fordi han er et følelsesmenneske. De kvinnene som griner som noen fossefall, sammenlignet med ham, får aldri høre at de er følelsesmennesker. For sånn skal det visst bare være.

Det er ikke rart at menn aldri tør å vise følelser når heltene i seriene aldri gjør det. Du har Harvey Specter, som ikke engang når han skal fortelle damen han elsker at han vil ha henne kan vise følelser, annet enn å kikke alvorlig og dypt inn i øynene hennes. Også har du faktisk et kvinnelig alibi, Jessica Pearson, som er deleier i firmaet. Men siden hun skal være den sterke kvinnen i serien kan ikke hun vise følelser heller. For sterke mennesker viser ikke følelser. Det er det serien viser. Og jeg kan likegodt si seriene istedet. For de er i flertall.

Du har House of Cards med Frank og Carrie Underwood. Mann og kone, statsminister og førstedame, og halvpsykopater som vil drepe for å oppnå suksess, og aldri viser et snev av følelse.
Breaking Bad er en annen serie. Der er det masse følelser tidlig i serien, før fyren som viser seg å være et geni på å lage metamfetamin blir suksessrik i underverdenen. Da slutter også han å vise så mye som en bitteliten antydning til følelse. Eller det er feil. Sinne er det mye av. Også har du Californication, en forfatter som går fra dame til dame, og ikke får noen ting til å fungere. Men har en sleip avslappethet, mens eksdama og dattera som han spiller mot gråter rett som det er.
Forresten har du en serie med en kvinne i hovedrollen. Det er Homeland med nok en Carrie i hovedrollen, hun er bipolar, blir satt pris på, men også regnet som en løs kanon(sitat fra serien), gjør mange feil og griner. Hun spiller på et stort register og viser seg sårbar. Men jeg er brennsikker på at om en mann hadde fått den hovedrollen hadde han blitt fremstilt som farlig, hvis han hadde gjort feil ville det vært mer bevisste lovbrudd, og det hadde vært mye færre tårer.

Jeg tenkte at det ikke gjorde så mye at det var sånn i Homeland, men da jeg etterpå går over til å kikke på maskinmennene i Suits blir jeg bare oppgitt. Mange klager på at det nesten ikke finnes kvinner i noen hovedroller. Men når mennene som får dem alltid er halvpsykopater og følelsesløse, så ser jeg ikke noen seier for noe kjønn. Det er ikke antallet roller som teller, men hva de som spiller i rollene viser. Når skal det komme en serie som ikke lar det å gråte og vise følelser være en svakhet? Og som lar de tøffeste mennene og kvinnene både gråte og ha suksess?
Jeg har foreløpig ikke funnet en slik serie. Den dagen den blir laget vil jeg være dens største fan. Så lenge den også inneholder knallharde dialoger også. Jeg elsker dem i Suits, og forventer å få i bøtter og spann. Både knallharde krangler og knallharde tårer.

Jeg vil heller ikke at de seriene skal vise at det er en styrke å vise svakhet. Fordi det ikke er en svakhet i det hele tatt å vise følelser. Men frem til jeg får det får jeg fortsette hate elementer i serien jeg elsker, og bare vente på at noen begynner å lage serier på en bedre måte.