Mange flere dør i selvmord enn i terror

Samfunn av Stig Mass Andersen Skriv en kommentar

En artikkel om terrorangrep i EU ble her om dagen sluppet fra NRK om at 151 mennesker hadde dødd i terror i 2015. Så fulgte mange av de typiske hatefulle kommentarene om muslimer og om psykisk syke. Det er ikke rart at folk blir redde med den enorme dekningen av terror i media. Men hvorfor det voldsomme fokuset på å fjerne akkurat denne faren? All den tid det finnes annet som er mye mer truende for liv og helse.

Stillhet og vill spekulasjon

Det døde 548 mennesker i selvmord bare i Norge i 2014(Det tar lang tid å samle
statistikk derfor er dette den ferskeste statistikken). Hvor er de engasjerte artiklene som belyser hvordan dette skal endres? Noen snakker om at man skal være sensitive i hvordan man snakker om selvmord. Kanskje er det årsaken til stillheten i media, men med strategien som er fulgt til nå, tar likevel cirka 800 000 mennesker verden over livet sitt hvert eneste år. Så den metoden fra pressen kan ikke sies å være særlig vellykket.

Det er naturlig at temaet terror blir fokusert på blant folk fordi vi får det rett inn via mobilen eller TV-en. Samtidig er det er trist at det fører til den forferdelige retorikken og ville spekulasjonen på sosiale medier, men det blir sånn når befolkningen har mediene og politikere som eksempler. Ta direkteformidlingen mange medier velger å benytte seg av. All direktesending er ikke nødvendigvis bra for slik signaliserer mediene at det er greit med vill spekulasjon. VGs dekning av det som skjedde i München er et godt eksempel. Reportere som intervjuet redde mennesker som egentlig ikke hadde peiling på hva som skjedde, deretter spekulerte selv, for å skape mest mulig action på direkten. Jeg fulgte ikke andres dekning, men utelukker ikke at flere norske medier var like spekulative.

Når det kommer til faren som mange forståelig nok er redd for, IS, så er de i ferd med å bli
svakere. Samtidig er det veldig mange nå på grunn av frykt, og medier på grunn av flere klikk, som gjør akkurat som IS ønsker. Mens et selvmord forbigåes i stillhet markedsføres de drapene som IS står for på direkten inn til hver enkelt av oss. Markedsføringsapparatet deres må være et av verdens beste. De klarer, godt hjulpet av verdensmedia, å etablere inntrykket av at terror er en av vår tids største farer. Med dette kommer hatet som terrororganisasjonen ønsker å skape.

Avpolitisere godhet

Terroren som skjer er ille. Men det er også forferdelig at så mange velger å bruke en hatefull retorikk hver eneste dag som følge av det. Denne må også vi leve med, og det er akkurat det ekstremistene på forskjellige kanter ønsker. Det er umulig å unngå å se hatet om man ikke skal bli en digital eremitt. Ord som snill, kjærlighet og godhet har blitt politiske. Til et punkt hvor det ikke lenger er mulig å bruke dem offentlig uten å bli tillagt en agenda. Men for meg er det ord jeg lærte av mamma og pappa i oppdragelsen min.

Mange bruker en unnskyldning når de velger å være drittsekker på nett at det må være lov å bruke ytringsfriheten. Dette går også motsatt vei. Jeg har lenge vært redd for å ta til orde for at vi må avpolitisere ord som handler om å være et godt menneske. Jeg har sett alt som er postet på nett, og tenkt at det ikke er verdt det, men nå synes jeg det er så ille at jeg ikke klarer å være stille lenger.

«Krigen mot terror» selger

Nestekjærligheten som ble snakket så varmt om for fem år siden er visst glemt. Når jeg ser folk kaste ut rykter på nett lenge før mordere er identifisert minner det meg om da folk med arabisk utseende ble spyttet på i 2011 i Oslos gater før terroristen ble identifisert. Samfunnet har blitt kaldere på de siste fem årene enn det var før terrorangrepet. Det igjen bidrar nok til at selvmordsfaren ikke synker. Den har ligget stabilt de siste årene, og jeg kan virkelig ikke tro det hjelper, at så mange velger å oppføre seg elendig på nett.

Landet som vi får mye påvirkning fra nå, blant annet gjennom valgkampen i disse dager, er USA. Dessverre vil jeg si, for man kan se mange nordmenn allerede bruke samme retorikk, som Donald Trump og Hillary Clinton. Trump er den som drar den billige retorikken lengst, men Clinton ligger ikke langt etter. De gangene jeg virkelig blir frustert er når de begynner å snakke om kampen mot terror. Og bruker Europa som eksempel. Det viser at de bare bryr seg om populistiske temaer. I USA kun i 2014 døde 42 773 mennesker i selvmord. Hvis de virkelig hadde brydd seg om temaer på grunnlag av et reelt ønske om å gjøre det tryggere for befolkningen, er det selvmord som burde vært hovedsaken, i de bombastiske talene.

Men de vet hva som selger. «Krigen mot terror» klinger mye bedre enn «Vi må finne løsningen på å få selvmordsraten ned.» Den eneste gangen «psykisk syk» klinger godt er de gangene noen har blitt drept og folk spekulerer vilt på sosiale medier. Det fører kun til videre stigmatisering av en allerede utsatt gruppe. Jeg har forståelse for at folk blir redde med det massive terrorfokuset som er, men hver gang vi fokuserer på andre temaer enn virkelig store og mindre populistiske er det de som sliter som får unngjelde. Det dør et menneske hvert 40.sekund i selvmord i verden. Det betyr cirka 800 000 mennesker hvert år. Om du brukte fem minutter på å lese denne artikkelen har det dødd 8 mennesker samtidig. Absolutt et lettvint og populistisk grep å påpeke det. Men skal dette nå ut, i konkurranse med alt av oppmerksomhetshungrige aktører, må det til.

www.selvmord.no

https://www.nrk.no/urix/211-terrorangrep-i-eu-i-fjor-1.13050905

www.afsp.org