Da bærer det til Sør-Amerika igjen

Bipolar av Stig Mass Andersen Skriv en kommentar

Foto: Reisekameraten min Pieter og meg.

Det er nå to år siden jeg var i Sør-Amerika sist. Den gang dro jeg gjennom fem land over to måneder. Den turen endret meg som menneske, fordi det var første gang jeg var ute på en lengre tur, alene. Jeg møtte mange fantastiske mennesker. Tøffe Jolene fra Australia som imponerte meg, siden hun såvidt hadde rundet tjue år, da hun dro ut alene med reisefølget vårt, og ikke kjente noen. Men hun var faktisk mer bereist enn meg, og kom med et tips. Det var ganske enkelt: «Keep it simple.» Engelsk var språket som ble benyttet i reisefølget, og i begynnelsen var det uvant. Selv om jeg hadde engelsken fra skolen, var det noe annet å skulle bruke det som førstespråk, over lengre tid. Da mente hun at jeg kunne gjøre det mye lettere for meg selv ved å prate enklere, og Jo som vi kalte henne hadde rett i det. Elin benytter utrykket «Hold det enkelt» i boka jeg har skrevet etterpå. Det er direkte inspirert av Jo.

I samme reisegjeng jeg Pieter fra Nederland. En livsnyter som alltid smilte, og spilte beach-frisbee og tennis på høyt nivå i hjemlandet. Frisbee forsøkte han å lære bort til oss. Vi begynte å få det til etterhvert, men aldri på høyt strandløve-nivå. Det var han som fikk meg til å forstå at jeg faktisk kan forlange at folk snakker spansk til meg om jeg starter med det språket. En gang han sto ved en bar og snakket spansk med ei dame så svitsjet hun over til engelsk på slutten. Da sa han klart ifra, at når de hadde startet på spansk, så skulle de snakke det språket hele samtalen. Mange trodde nok at de hjalp til ved å bytte språk, men for oss som ville lære var det en nedtur, da innbyggerne vi møtte ikke hadde tålmodighet med oss. Pieter inspirerte også en karakter i boka. Jeg lånte rett og slett utseendet hans og navnet hans til Peter i historien min.

Mange andre fine mennesker møtte jeg også, men skulle jeg ramset opp alle her ville innlegget blitt for langt. Jeg har håp om at det er folka jeg møter jeg vil huske fra de neste tre ukene også. Det er en plan å være utadvent og smilende, så får vi se hvem jeg møter på veien. Det som er planlagt til nå er et møte med en psykiater, og et med tre ambassadeansatte, for research til mitt nye bokmanus. I tillegg skal jeg møte ei fra Canada som skal ta meg med på konsert. Det er en god start. Jeg satser også på å praktisere min begrensede spansk. Adios Norvega! Hola Argentina y Peru!