Følg drømmen, kjenn på realiteten

Arbeid, Bipolar av Stig Mass Andersen Skriv en kommentar

Å følge drømmen er et romantisert uttrykk. Det kan høres ut som man ved å gjøre det konstant lever i en drømmetilværelse. Men for meg handler det mer om å virkelig kjenne på realiteten.

Jeg har de siste månedene valgt å gjøre noe jeg har tenkt på i lang tid. Da jeg hadde en større deltidsjobb ved siden av kjente jeg ofte at satsingen på Bipolar Superstar var halvveis. Etter å ha gått med en magefølelse lenge, som ble enda sterkere da jeg fikk tilbud om ny deltidsjobb i A3mag.no, tok jeg valget om å satse på en ny hverdag hvor alt handler om musikk, skriving og frilanstilværelse.

Oppe i dette har jeg også valgt å flytte til Fredrikstad. Jeg har ikke brent alle bruer til Oslo, men skal bruke tiden her frem mot høsten på å finne ut om jeg vil flytte til hjembyen permanent eller ei. Allerede kan jeg merke at det er i hovedstaden mesteparten av nettverket mitt er. Likevel er valget om å flytte for en periode og holde det åpent hvor jeg ender veldig riktig uansett hva dette blir til.

Plutselig journalist

Å venne meg til en ny jobb som journalist har kanskje vært en av de største utfordringene. Jeg kom inn i en redaksjonsgjeng hvor det fra starten av var meningen at vi skulle forme magasinet og måten å arbeide på. Mens jeg i bankjobben visste akkurat hva jeg skulle gjøre til enhver tid, så var hele poenget med A3 at vi skulle gå opp løypa på egenhånd. Da vi jobbet hardt opp mot lanseringen av magasinet sto jeg i flytte-esker i Fredrikstad, samtidig som jeg måtte ordne det praktiske med leieboere i Oslo. Jeg skal ikke legge skjul på at det da enkelte ganger kokte i topplokket.

Men vi lanserte magasinet i desember, og nå er A3 det som jeg opplever som nærmest noe fast i arbeidshverdagen. Vi er en virkelig fin gjeng som ønsker at A3mag.no skal være synonymt med journalistisk kvalitet rettet mot unge. Etterhvert som hver enkelt tør å slippe seg og sin stemme løs så er vi på vei til å lykkes. Vi treffes hver onsdag og ellers legges hele uken opp selv, også om vi ønsker å møtes for å skrive sammen med kollegaer. Tiden rundt lansering har nok herdet meg, og jeg har blitt mer vant til å ikke ha noen dager i uka som er like. Det tok også tid å finne sin journalistiske form, men nå begynner både redaktørene og jeg å se hva som er min identitet i skrift og språk.

Alt avhenger av andre

Ellers er vi godt igang med musikk-satsingen i Bipolar Superstar. Vi har nettopp lansert musikkvideo til Strak Saltomortale, i april kommer en ny singel, vi spiller konsert i mai, jeg har takket ja til å være leder for musikk-workshops på Mental Helse Ungdom sin sommerleir, og vi er i prat med noen her i Fredrikstad angående samarbeid om flere konserter.

Noe annet som tar tid å venne seg til er at alt jeg nå gjør er avhengig av andre for å vurderes om det er bra nok. Om det så handler om å bli med på festivaler, nye bokmanus, artikler eller utgivelse av nye singler, så er det mottakeren i form av redaktører, bookingansvarlige eller lyttere som bestemmer om det holder god kvalitet. En dag kan jeg bli skuffet over en tilbakemelding for så dagen etter få en veldig positiv en som snur det meste. Det er ikke som i en annen jobb hvor du gjør arbeidsoppgaven med det samme, vet at den er godt gjennomført og at du får betalt. Men jeg angrer ikke et sekund på valget jeg har tatt. Samme hva jeg ender med til slutt, så vil denne tiden huskes som perioden hvor jeg virkelig fikk testet ut hva jeg virkelig passer til å gjøre i livet. Så dette som kalles å følge drømmen gjør at jeg virkelig får kjenne på realitetene i hva slags arbeid som er riktig for meg.

Vår nye musikkvideo: