Verdens dårligste markedsføringsstrategi

Bipolar, Konserter, Mental helse, Musikk av Stig Mass Andersen Skriv en kommentar

Jeg er frontfigur i verdens feteste band og vi spiller ekte rock med hjertet utenpå skjorta. Det er ihvertfall sånn det føles hver gang vi står på scenen. Men samtidig har vi verdens dårligste markedsføringsstrategi.

Høster av godene

Vi er fire musikere med stolthet for faget rock. Larsan på trommer er perfeksjonisten, det er alltid han som sier at vi må spille en låt igjen eller der vi er ekstatiske over en konsert minner han oss på noe som kan forbedres. Uvurderlig å ha i et band. Jonas Granly er orkesterlederen, fyren som bruker time etter time i studio for å perfeksjonere produksjonene våre etter at vi har spilt dem inn, i tillegg til å passe på at vi setter opp neste øving. Jonas Bergan på bass, som alltid har med et smil og stiller med sine stødige bass-riff. Alle har funnet sine roller. Så har vi meg, den eneste i bandet uten kameraskrekk, ansiktet utad, og tilfeldigvis har jeg også noe folk kaller bipolar lidelse.

For egen del kaller jeg det ikke det. Jeg kaller det å være bipolar. Bipolariteten er en del av meg, men nå som jeg har levd stabilt i mange år høster jeg av godene, uten lidelsen. En drivkraft som jeg endelig har fått kontroll på med kreative evner og livsglede. Det er skrevet bøker om at bipolaritet og kreative evner ofte har en klar sammenheng. Ikke at alle bipolare er kreative, men at det er en større sammenkomst av det hos de som har tilstanden enn i andre deler av befolkningen.

Best mulig musikk som berører

I bandet har vi egentlig bare en visjon om å spille best mulig musikk som berører de som kommer på konsert. I og med at vi har tatt satsingen et steg lengre dette året har også kvaliteten på det vi gjør økt. En ting er hva folk sier, men de siste gangene jeg har spilt med bandet eller alene, har det vært mulig å se i øynene til folk at låtene treffer. Et ærligere svar enn det kan man ikke få. Men så har jeg også gått ut og sagt at vi er mental helses redning. Det er her den dårlige markedsføringsstrategien kommer inn.

Vi ønsker å bli mental helses redning fordi vi leverer stolthet over galskapen gjennom musikken, både de andre i bandet uten noe diagnose-stempel og meg med. Musikken skal treffe alle som kommer, med eller uten papir på noen klikking. Det er mer en feiring av at alle mennesker har en galskap i seg og at alle mennesker har nedturer. Men tekstene i seg selv handler om livet. Sommerlåter om kjærlighet til sjøen, om å være på fest, om å sette pris på kamerater og om nedturer og oppturer. Men uttrykket mental helse er noe folk rømmer ifra. Det er mørkt og trist. Et uttrykk uten særlig futt i. Stikk motsatt av det vi står for som band.

Jeg håper likevel at vi tilslutt skal nå igjennom på det vi ønsker, at vi ved å spille ekte rock fra hjertet vil nå forbi mental helse-uttrykket. Røske opp i det og redefinere hva det er. Dette er store tanker. Kanskje kommer de tankene fordi jeg er bipolar for vi er jo kjent for å tro på store drømmer. Men et sted å starte er å si at jeg håper at du som leser dette vil ta turen på neste konsert. På tross av at vi har verdens dårligste markedsføringsstrategi. Så skal vi gjøre det vi kan for å gi deg noe utenom det vanlige.