Godt av en på trynet

Arbeid, Bipolar, Mental helse av Stig Mass Andersen Skriv en kommentar

Først skal det sies at den bipolare manien jeg opplevde denne gang kom som følge av feil andre også gjorde. Dette var i forbindelse med en medisin-nedtrapping. Jeg skulle fått en type medisin som heter depot. Den holder seg i kroppen hele døgnet, men den som ble utskrevet varte mye kortere tid. Likevel mener jeg at det var bra at jeg fikk en smell. Noen årsaker har jeg listet opp her.

  1. Jeg hadde blitt han friske bipolare som ikke trengte ta hensyn til diagnosen. Selv under medisin-nedtrapping valgte jeg å ikke være forsiktig. Jobbet veldig lange arbeidsdager og istedenfor å hvile etter dem ble jeg med på det som var gøy. Sommer, sol, fest, bading. Noen ganger elsker jeg livet for mye og skal være med på alt. Det ender med at jeg slutter å proritere hvile i travle perioder.

  2. Ingen plass til den private Stig. Vi skal få Bipolar Superstar til å bli bærekraftig. Det står jeg fortsatt for. Likevel betyr ikke det at jeg ikke skal sette av mer tid til å gjør ting som handler om avkobling. Da jeg kom hjem her om dagen så jeg listen på kjøleskapet med aktiviteter til ledig alene-tid, som jeg hadde skrevet for et par måneder siden. Absolutt alt handlet om å drive Bipolar Superstar fremover. Ingenting handlet om det den private meg liker å gjøre. Jeg hadde sluttet å ha det bra med meg selv alene om jeg ikke jobbet. Noe som er et klart tegn på at noe ikke stemmer.

  3. Tok ærlighet med omtanke litt for langt. Jeg har en måte å snakke med menneskene rundt meg som jeg kaller ærlighet med omtanke. Det går ut på at begge parter vil hverandre godt, og at man dermed kan være tydelige og klare med hverandre. Men i forbindelse med min nye jobb-hverdag hadde jeg ikke lagt nok arbeid i det å uttrykke at jeg ville i samme retning med de jeg samarbeidet med. Dermed kunne naturlig nok min tydelighet bli misoppfattet. I tillegg er det ikke alltid riktig at jeg skal ta slike samtaler. For slike samtaler kan være slitsomme, og da kan budbringeren som alltid tar dem ende med å bli helt skutt. Every pun intended der.

  4. Må ikke være et midtpunkt og ta ansvar sosialt. Da jeg var liten var jeg han stutt-tjukke fyren som aldri fikk være i selskap med de kule folka. Nå har jeg lært hvordan man skal kunne være et midtpunkt. Men det betyr ikke at det er riktig å være det hver gang. Det er lett å bli han som blir høy på seg selv og nyter det litt for mye. I tillegg er det helt ok å la andre ta ansvaret for å holde en sosial setting igang. Å la andre skinne er veldig ofte mer sympatisk også.

  5. Få på plass rutiner. Jeg har forstått at jeg er et rutinemenneske på mange måter. Men i perioder hvor det er mye å gjøre kan jeg ha vanskeligheter med å stå i de rutinene når jeg gjør avtaler. Jeg har tenkt at det er vanskelig å legge opp opp slikt som frilanser, men det gir meg faktisk friheten til å f.eks. legge opp møter på tider som ikke hindrer rutinene. Et eksempel er at jeg skal bruke en halvtime på frokost hver dag. Nå høres det ut som uendelig lang tid, men jeg vet at det vil gi meg en rolig start på dagen.

Selv om jeg mener at jeg hadde godt av en på trynet, så betyr ikke det at alt ser mørkt ut. Denne gangen var jeg så heldig å slippe depresjonen. Bank i bordet mange ganger for at den ikke kommer senere. Det gjør at jeg kommer mye raskere tilbake. Jeg har allerede tatt grep når det kommer til f.eks. alkohol. For en stund tilbake oppførte jeg meg dårlig på fest ovenfor ei som jeg er glad i. Dette gjorde at jeg bestemte meg for å holde drikkingen på et lavt nivå når jeg er ute i sosiale settinger. Dette startet noen uker før manien kom, og noe jeg dermed kan videreføre.

Denne manien håper jeg vil gjøre meg mer ydmyk ovenfor egen arbeidskapasitet. Jeg har fortsatt en stor arbeidsevne, men det betyr ikke at jeg skal tyne ut alt jeg har av krefter. Det er viktig at jeg lærer meg å si stopp før jeg kommer dit.

Dette oppholdet har også gitt meg en mulighet for å gå dypere i hvem jeg er. Håpet er at de rundt meg vil se et menneske som er mer på plass, og enda stødigere enn før. Jeg tror man aldri kan gå dypt nok i å reflektere rundt hvem man er. Det har jeg fått muligheten til med dyktig fagpersonell som har bekreftet at mye av det jeg allerede tenker er bra. Så får vi bare håpe at dette ender med en Stig som gir positiv energi til meg selv først og fremst. Dernest at dette er noe som videreføres til de rundt meg.