Jesus har en blå dress

Ledelse, Mental helse, Prestasjon av Stig Mass Andersen Skriv en kommentar

Algoritmene er det nye svaret på bibelen under Jesu tid. Om Jesus er Google-sjef Jan Grønbech, så er alle som jobber med innhold for sosiale medier i Norge disiplene. De folder hendene og ber innstendig om at algoritmene vil gi dem brød og fisk fremover.

Siden jeg har valgt en norsk Jesus, så kan vi gå til det store utlandet for å finne Gud. Det er ingen tvil om at det ville vært Mark Zuckerberg. Et hvert menneske som vil oppnå noe på Facebook må stå i giv akt for ham. Angående giv akt, så er jeg sikker på at både Google og Facebook ville vært diktatur om de hadde vært land. Det er vanskelig å si hvilke, men vi kan gi Burma til Google og Nord-Korea til Facebook.

Nå snakkes det høyt om hvordan algoritmer skal hjelpe oss. Halleluja-stemningen er størst blant de som bøtter inn penger på det. Når nevnte Google-sjef Jan Grønbech snakker varmt om førerløse busser og om at fastlegen vil erstattes av maskiner, så gjør han det vel vitende om at selskapet han jobber i vil tjene seg søkkrike. Selv kan han sole seg i glansen. Alle hans undersåtter, både hans ansatte og den hjernevaskede fansen, som har overlatt til duppeditter å tenke selv, stiller seg på knærne og ber mot Silicon Valley.
Hvis det er det som fortsatt er deres Mekka. Nå skiftet jeg tro. Det gjør også SoMe-disiplene, så fort deres store leder ber dem om det.

Utviklingen som er i ferd med å skje gjør oss ikke bare overflødige, men også helt like. I en artikkel registerte jeg at Grønbech og McKinseys Martin Bech Holte stilte i helt like blå dresser. Om det ikke var avtalt, så er det nesten skremmende. Den tendensen ser du på konferanser også. På Oslo Business Forum i fjor, satt alle og så fullstendig like ut. Mens vi lyttet til foredragsholdere som snakket om hvor annerledes vi måtte være.

 

Færre mennesker

Alt dette handler om å fjerne mennesker. Gjøre mennesker overflødige. Selv jeg som er en av disiplene, om enn i blant ulydig, kjenner på det å bli behandlet av noe kaldt og dødt. Det er ingen i den andre enden, kun algoritmer. Filmene vi lo av for noen år siden fordi de sa at menneskene skulle bli styrt av roboter hadde rett.

I følge Grønbech skal fastlegen gi fra seg plassen til maskiner. I et tilsvar til dette forteller Ingeborg Senneset modig om sitt besøk hos fastlegen. Hun ble hjulpet av at fastlegen tok seg tid. Her kommer dette rare som snart ingen vet hva er lenger. Tid. Hundre år frem i tid kommer vi glemme hva å ta seg tid betyr. Det vil bli som et ukjent språk, ikke ulikt gammelprøyssisk eller fastlandskeltisk. Så kommer en person plutselig en dag til å ha brukt en halvtime ekstra og tro at dette er en ny oppfinnelse. Fremtidens Grønbech-er, Zuckerberg-er, for ikke å si webinar-guru Thomas Moen-er, vil rope halleluja. Vi har kommet på en fantastisk løsning, det går an å bruke en halvtime lenger enn planlagt på noen! Etter denne banebrytende oppdagelsen vil faktisk folk slutte å være så stressede, lei seg og troende til å ta livet av seg som nå.

Inne på psykiatrisk avdeling, dit du kommer om det ikke holder med en fastlege eller en legemaskin, ser vi også resultatene av at folk har dårlig tid. Men her har tiden stått fullstendig stille på halleluja-innovasjonsfronten. Der bruker de noe som heter beltelegging som stammer fra 300 år tilbake. Her fester de remmer på armer og bein, om du ikke tenker akkurat som de ansatte. Så blir folk liggende og sprelle til de er snille og stille. Om ikke alle tankene dine har blitt til en blå dress, må du bli liggende i disse beltene, frem til tenkemønstrene dine ligner den kjedelige klesdrakten. Når hjernen din da er mer som en Aune Sand i skjortel med champagne i hånda og boxershort på hodet, er det klart det blir konflikter.

Jeg er så heldig å ha vært både på fancy kongresser og på psykiatrisk avdeling. Det er jo de normale som er gale. De skaper en mal, som alle stresser med å klare å passe inn i.
Det skaper ikke kreativitet i en bedrift at absolutt alle menneskene i et rom er kledd likt, i tillegg til at møterommet er identisk med et tilsvarende hos konkurrenten. Vi bejubler løsninger som den norske appen Timely, som bare handler om jobbing og måling. Akkurat som innstemplingen man gjorde med kort på fabrikker før, bare at nå stemples kortet automatisk hvert bidige minutt. Alle skal måle. Måling betyr at du må bli god på å gjøre den samme tingen fort. Det skaper ikke kreativitet. Det skaper raske sauer. Eneste forskjellen fra vanlige sauer er at gjeteren har blå dress.